Fysioterapeut Lars Christian Ossawy

Daglig leder

Lars Christian Ossawy

Lars Christian Ossawy er fysioterapeut og spesialist i klinisk ortopedisk fysioterapi (MPFF). Han har jobbet i privat praksis siden 2006 og med dette skaffet seg en lang og bred kompetanse innenfor behandling og diagnostisering av muskel og skjelettskader. Lars Christian bruker også diagnostisk ultralyd, og er under utdannelse i regi av PFF for å tilskaffe seg spesialist tittel i ultralyddiagnostikk (MPFF). Han tilbyr også trykkbølgebehandling og har brukt dette i daglig praksis siden 2011.

Fra høsten 2016 vil Lars Christian starte på mastergradutdannelse gjennom Middlesex University i England. Dette vil lede til en primærkontakt rolle, som vil kunne sykemelde pasienter og refere til MRI, røntgen og CT.

Lars Christian er også autorisert injeksjonsterapeut og setter ultralydveiledet injeksjoner av kortison, lokal bedøvelse og hyaluronsyre i daglig praksis.

Uteksaminert fra Middlesex University i London.

Klinisk Ortopedisk fysioterapi

Klinisk Ortopedisk fysioterapi er undersøkelses og behandlingsprinsipp baser ut i fra Dr. James Cyriax. Cyriax sin konklusjon var at for mange pasienter ble dårlig eller feildiagnostisert. Ut i fra dette synspunktet dannet Cyriax et diagnosesystem, som skulle gi flest mulig svar til kliniker, og færrest mulig tester for pasienten. Dette gjaldt for muskel og skjelettapparatets lesjoner av ikke kirurgisk karakter. Klinisk ortopedisk fysioterapi sin visjon er å danne et tettere bånd til andre klinikere og leger, hvor et felles språk brukes til pasientens beste. Dette gjenspeiler i samfunnet ellers, hvor kostnaden på muskel og skjelettskader koster enorme summer per annum. Klinisk ortopedisk fysioterapi er en videreutdanning for fysioterapeuter og leger, og tar ca. 4 år å fullføre. 

Klinisk ortopedisk fysioterapi baserer seg på standardiserte tester, som ut i fra forskning er reliable og valide. Dette utføres da etter en grundig sykehistorie hvor ankomst, forverring, bedring og evolusjon av smerter og tilstand har en svært viktig rolle. I mange tilfeller vil en fysioterapeutisk tilnærming av problematikk være fornuftig. Dette varierer fra spesifikk bløtvevsbehandling, mobilisering, leddmanipulasjon, traksjon, trening eller trykkbølgebehandling. I andre tillfeller vil en fysikalske medisinsk tilnærming være et bedre løsning for smerteårsak. Dette kan inkludere injeksjoner av kortikosteroider, lokal anastetikum og hyaluronsyre. Injeksjoner og lokal bedøvelser vil kun injiseres ultralydveiledet av fysioterapeutspesialist eller lege. 

Hos Klinikk Muskel & Skjelett utføres både konservativ fysioterapeutisk behandling og fysikalsk medisinskbehandling.

Subacromiell bursitt

Hva er en slimpose?

En slimpose er en to tynne synovial vevstrukturer som ligger mot hverandre og kan minne om en pose. Slimposen (bursae) har en indre kapillært lag med væske, som kan ligne på eggehvite i konsistens og farge. Slimposer fins overalt i kroppen og vil fungere som en lubrikant hvor sener skal gli mot hverandre eller gjennom/forbi beinoverflater.

Dette gir en friksjonsfri glidning og skaper en normal bevegelse.

Grunnet sin funksjon har slimpose mye smerteførende nerveendinger. En irritasjon og overbelastning av strukturen vil derfor kunne være fysiologisk svært hemmende og svært smertefullt.

Hva er subacromiell bursitt?

Den subacromielle bursa sitter over senen til supraspinatus og beveger seg under acromium, som er en del av skulderbladet. Her vil gi supraspinatussenen er myk glidende bevegelse og hindre at senen

blir skadet av beinkanten som den vil komme i kontakt med under bevegelse av armen til siden.

Dersom det blir en overbelastning, gjerne repetivt arbeid eller aktivitet, kan væskeinnholdet i bursavevet øke og smertesenorene bli aktivitert.

Det fins også flere typer bursitt, både akutt, gradvis og kronisk mønster.

Hvordan diagnsostiserer man subacromiell bursitt?

En grundig og fullstendig sykehistorie er avgjørende. Man vil ofte finne et element av overbelastning, repetivt arbeid eller tidligere skader i skulder.

Objektiv undersøkelse vil ofte kunne vise forskjellige mønstre på en bursitt. Felles for de er at abduksjon er den mest smertefulle og innskrenkende bevegelsen. Rotasjon kan også være påvirket, men er betydelig bedre. Dette skiller seg ut i forhold en frossen skulder.

Isometriske bevegelser vil ofte være smertefulle og da særlig supraspinatus og infraspinatus. Dette er ikke tilfeldig og skjer fordi bursae vil dekke begge strukturer.

Ultralyd undersøkelse vil være til stor betydning i forhold til diagnose, men også i forhold til årsaken av bursitten.

Vanligvis vil bursa måle under 2 mm i tykkelse, hvor en tynn sort linje er bursavevet og væsken. Her kan man dynamisk scanne skulder og da skal bursa klare bevege seg under acromiumskappen.

Ofte vil opphoping av væske syntes og slimposen virker fortykket. Det vil ofte være fornuftig å scanne noe nedenfor grensen til supraspinatus, ettersom tyngdekraften vil trekke væsken nedover, og god ansamling av væske ligger utenfor klinikers synsvinkel.

Kronisk og akutt kalsifisert bursitt.

Akutt slimposebetennelse er ofte ekstremt smertefullt og ankommer som regel hurtig. Her blir ofte skulderbevegelser umulig å gjennomføre de første dagene.

Armen ligger nærmest låst inn til siden og samtlige aktive og passive bevegelser er ekstremt vonde. Her blir det også sterke smerter om natten.

Årsaken er i mange tilfeller kalk fra supraspinatus som lekker ut fra senevevet og inn i bursaevev. Her blir det en intens reaksjon og mye smerter.

Kroniske bursitt har som regel mer gradvis ankomst og et mildere mønster. Her vil som regel abduksjon være mest smertefull, men ikke alltid like redusert. Smerter og limitert bevegelse av rotasjoner er ofte objektive funn. I tillegg vil isometriske tester av supraspinatus og infraspinatus være smertefulle, men passive bevegelser står frem som de mest affiserte.

Ved kronisk bursitt vil ofte tendinose av rotator cuff muskulaturen (supraspinatus, infraspinatus, subscapularis og teres minor), samt dysfunksjon av muskulaturen og manglende stabilitet gjøre at friksjonsbelastningen til bursae øker og hevelse og irritasjon nærmest blir oppretthold.

Behandling

Både akutt og kronisk bursitt er begge diagnoser som egner seg svært godt i forhold til ultralydveiledet injeksjonsterapi. Scanning både i lengde og tverrsnitt gir god vinkel og er godt synlig.

Volumet som blir brukt på kroniske bursitter er ofte større enn det som blir brukt ved de akutte. Noe av årsaken er øverste lagene/avdelingene i bursaen fascia kan klistre seg sammen og danne et irregulært vev som ikke klarer å bevege seg i forhold til acromiom. Ved å blande sterilt saltvann med steroider og lokal bedøvelse, kan man kjenne at injeksjonsvæsken sprenger lagene fra hverandre under prosedyre.

Som nevnt tidligere inntreffer bursitter ofte grunnet slitasje på sener og manglende funksjon til muskulatur rundt skulderblad. Etter behandling vil det ofte være nødvendig med videre tiltak av sener og spesifikk muskeltrening.

Operasjon

Dersom samtlige konservative tiltak skulle feile, kan det være andre årsaker til at pasienten ikke har blitt bra. Dersom plassen mellom acromium og humerus er blitt forsnevret grunnet harde beinforkalkninger, eller at acromium har en meget skarp vinkel, vil det nærmest være umulig å kurere problemet med konservative tiltak. Ultralyd vil ikke kunne penetrere signaler gjennom bein og røntgen eller MRI bør brukes for å avdekke reelle plassforhold.

Artroskopisk inngrep vil da utføres, hvor hardt bein blir fjernet og bursa kirurgisk fjernet.

Etter et slikt inngrep skal skulder og tilhørende muskulatur opptrenes for normal funksjon.