Fysioterapeut Lars Christian Ossawy

Daglig leder

Lars Christian Ossawy

Lars Christian Ossawy er fysioterapeut og spesialist i klinisk ortopedisk fysioterapi (MPFF). Han har jobbet i privat praksis siden 2006 og med dette skaffet seg en lang og bred kompetanse innenfor behandling og diagnostisering av muskel og skjelettskader. Lars Christian bruker også diagnostisk ultralyd, og er under utdannelse i regi av PFF for å tilskaffe seg spesialist tittel i ultralyddiagnostikk (MPFF). Han tilbyr også trykkbølgebehandling og har brukt dette i daglig praksis siden 2011.

Fra høsten 2016 vil Lars Christian starte på mastergradutdannelse gjennom Middlesex University i England. Dette vil lede til en primærkontakt rolle, som vil kunne sykemelde pasienter og refere til MRI, røntgen og CT.

Lars Christian er også autorisert injeksjonsterapeut og setter ultralydveiledet injeksjoner av kortison, lokal bedøvelse og hyaluronsyre i daglig praksis.

Uteksaminert fra Middlesex University i London.

Klinisk Ortopedisk fysioterapi

Klinisk Ortopedisk fysioterapi er undersøkelses og behandlingsprinsipp baser ut i fra Dr. James Cyriax. Cyriax sin konklusjon var at for mange pasienter ble dårlig eller feildiagnostisert. Ut i fra dette synspunktet dannet Cyriax et diagnosesystem, som skulle gi flest mulig svar til kliniker, og færrest mulig tester for pasienten. Dette gjaldt for muskel og skjelettapparatets lesjoner av ikke kirurgisk karakter. Klinisk ortopedisk fysioterapi sin visjon er å danne et tettere bånd til andre klinikere og leger, hvor et felles språk brukes til pasientens beste. Dette gjenspeiler i samfunnet ellers, hvor kostnaden på muskel og skjelettskader koster enorme summer per annum. Klinisk ortopedisk fysioterapi er en videreutdanning for fysioterapeuter og leger, og tar ca. 4 år å fullføre. 

Klinisk ortopedisk fysioterapi baserer seg på standardiserte tester, som ut i fra forskning er reliable og valide. Dette utføres da etter en grundig sykehistorie hvor ankomst, forverring, bedring og evolusjon av smerter og tilstand har en svært viktig rolle. I mange tilfeller vil en fysioterapeutisk tilnærming av problematikk være fornuftig. Dette varierer fra spesifikk bløtvevsbehandling, mobilisering, leddmanipulasjon, traksjon, trening eller trykkbølgebehandling. I andre tillfeller vil en fysikalske medisinsk tilnærming være et bedre løsning for smerteårsak. Dette kan inkludere injeksjoner av kortikosteroider, lokal anastetikum og hyaluronsyre. Injeksjoner og lokal bedøvelser vil kun injiseres ultralydveiledet av fysioterapeutspesialist eller lege. 

Hos Klinikk Muskel & Skjelett utføres både konservativ fysioterapeutisk behandling og fysikalsk medisinskbehandling.

De Quervains tenosynovitt

Hva er de Quervains tenosynovitt?

De Quervains tenosyvitt er en betennelsestilstand som skjer mellom to sener og deres tilhørende seneskjeder i tommelen. Dette medfører hevelse og aktivitet som involverer disse strukturene, vil være smertefulle. Senene som er involvert Extensor pollicis brevis og abduktor pollicis longus og har felles seneskjede i håndroten.

Hva er årsaken til de Quervains tenosynovitt?

Årsaken har som regel underliggende element av repetivt arbeid og fysisk arbeid. Det er ikke uvanlig at håndtverkere utvikler denne diagnosen, grunnet det manuelle arbeidet.

Den økte friksjonen av senen i skjeden og belastninger i forskjellige posisjoner er avgjørende faktorer.

Nybakte mødre er også en utsatt pasientgruppe. Årsak her er mye løfting og holding av barn, hvor fortrinnsvis armer og hender blir belastet mye.

Hvordan diagnostiserer man de Quervains tenosynovitt?

Klinisk undersøkelse vil avdekke lokal smerte fra tommel og noe proximalt forbi håndrot. Passiv strekk av håndledd utover er vondt, og passiv fleksjon av tommel kan også skape smerter, siden sene blir dratt gjennom skjeden.

Det er dog ved isometrisk testing de avgjørende funnene blir gjort. Isomtrisk abduksjon av tommel og isometris ekstensjon er uhyre smertefull og tilsvarende svake. Her kan man diskutere hvorvidt svakhet dreier seg om en svært betent seneskjede eller en strukturell svakhet i selve senen. Her vil ultralyd kunne avdekke ved å scanne lengde og tverrsnitt.

Den siste testen som definerer de Quervains er Finkelstein test. Påvirket tommel bøyes og legges i håndflaten. Undersøker deretter støtter armen og forserer håndledd ut fra kroppen.

Testen tolkes som positiv når denne bevegelsen skaper en skarp smerte.

Ultralyd vil her kunne gi et godt inntrykk av både senevev og seneskjedens tilstand. Ved slitasjerelaterte skader vil senen oppleves som uhomogen og med mørke felter som indikere skadeområdet.

Når seneskjeden er påvirket vil væskemengden øke, noe som syntes godt i både lengde og tverrsnitt. Ved akuttstadie vil det ofte være doppler aktivitet, som viser unormal blodaktivitet.

Behandling

Dersom kliniske tester og ultralyd diagnostikk indikerer slitasjeskader av senevevet er dette en tilstand som tar tid. Nøkkelordet er å få senevevet til re-generere seg, samtidig som det tåler daglig belastning.

Dyp tverrfriksjon er en velkjent behandlingsform som baserer seg å massere på tverrs av senevev for å øke sirkulasjon og «organisere» gammelt arrvev. Vanligvis utføres 3 behandlinger pr uke og bedring oppleves etter 2-3 uker.

Alternativt kan man utføre trykkbølgebehandling over skadeområdet. Trykkbølge vil skaffe en kraftig «god» irritasjon av vevet og på ny skape en re-generering av vev.

Dersom man på ultralyd ser at senevevet er årsaken til smerter har ultralydveiledede injeksjoner gode resultater i studier. Det er trange og små forhold i seneskjeder noe som gjør sjansen for å havne utenfor seneskjeden relativt stor. En anmerkning ved anatomisk veiledet injeksjon er at kortison kan skade fettvev og lage lyse, rosa flekker i huden. Dette kalles fett atrofi og depigmentering av huden. Dersom dette skjer har kortison blitt satt for overfladisk.

Når man bruker ultralydveiledet injeksjon vil man se at medikamentet havner i korrekt lokalisasjon.

Etter behandling

Dersom man har mottatt en injeksjon er det absolutt nødvendig med to ukers hvile. En håndleddstøtte vil fungerre utmerket siden det vil immobilisere senen og seneskjeden og gi medikamentet tiden den trenger for å fungere.

For de aller fleste er det kun nødvendig med en injeksjon. En vurdering blir gjort etter 14 dager.

Kirurgi er for noen en siste utvei, og skal kun utforskes dersom samtlige konservative tiltak har feilet.