Fysioterapeut Lars Christian Ossawy

Daglig leder

Lars Christian Ossawy

Lars Christian Ossawy er fysioterapeut og spesialist i klinisk ortopedisk fysioterapi (MPFF). Han har jobbet i privat praksis siden 2006 og med dette skaffet seg en lang og bred kompetanse innenfor behandling og diagnostisering av muskel og skjelettskader. Lars Christian bruker også diagnostisk ultralyd, og er under utdannelse i regi av PFF for å tilskaffe seg spesialist tittel i ultralyddiagnostikk (MPFF). Han tilbyr også trykkbølgebehandling og har brukt dette i daglig praksis siden 2011.

Fra høsten 2016 vil Lars Christian starte på mastergradutdannelse gjennom Middlesex University i England. Dette vil lede til en primærkontakt rolle, som vil kunne sykemelde pasienter og refere til MRI, røntgen og CT.

Lars Christian er også autorisert injeksjonsterapeut og setter ultralydveiledet injeksjoner av kortison, lokal bedøvelse og hyaluronsyre i daglig praksis.

Uteksaminert fra Middlesex University i London.

Klinisk Ortopedisk fysioterapi

Klinisk Ortopedisk fysioterapi er undersøkelses og behandlingsprinsipp baser ut i fra Dr. James Cyriax. Cyriax sin konklusjon var at for mange pasienter ble dårlig eller feildiagnostisert. Ut i fra dette synspunktet dannet Cyriax et diagnosesystem, som skulle gi flest mulig svar til kliniker, og færrest mulig tester for pasienten. Dette gjaldt for muskel og skjelettapparatets lesjoner av ikke kirurgisk karakter. Klinisk ortopedisk fysioterapi sin visjon er å danne et tettere bånd til andre klinikere og leger, hvor et felles språk brukes til pasientens beste. Dette gjenspeiler i samfunnet ellers, hvor kostnaden på muskel og skjelettskader koster enorme summer per annum. Klinisk ortopedisk fysioterapi er en videreutdanning for fysioterapeuter og leger, og tar ca. 4 år å fullføre. 

Klinisk ortopedisk fysioterapi baserer seg på standardiserte tester, som ut i fra forskning er reliable og valide. Dette utføres da etter en grundig sykehistorie hvor ankomst, forverring, bedring og evolusjon av smerter og tilstand har en svært viktig rolle. I mange tilfeller vil en fysioterapeutisk tilnærming av problematikk være fornuftig. Dette varierer fra spesifikk bløtvevsbehandling, mobilisering, leddmanipulasjon, traksjon, trening eller trykkbølgebehandling. I andre tillfeller vil en fysikalske medisinsk tilnærming være et bedre løsning for smerteårsak. Dette kan inkludere injeksjoner av kortikosteroider, lokal anastetikum og hyaluronsyre. Injeksjoner og lokal bedøvelser vil kun injiseres ultralydveiledet av fysioterapeutspesialist eller lege. 

Hos Klinikk Muskel & Skjelett utføres både konservativ fysioterapeutisk behandling og fysikalsk medisinskbehandling.

Frozen shoulder/adhesive kapsulitt

Hva er frossen skulder?

Frossen skulder er betegnelse på betennelse av leddkapselen. Det er en hyppig diagnose, som skaper dramatisk innskrenkelse av bevegelse og sterke smerter. Årsak er vanligvis fra et traumatisk opphav (fall, operasjon, skulder ut av ledd etc), eller av ukjent opphav (idiopatisk kapsulitt).

Den traumatiske kapsulitten vil ofte vare i 9-12mnd, mens den idopatiske varianten kan vare i 24 mnd.

Hva gjør vondt i en frossen skulder?

Pasienter beskriver ofte en intens smerter i selve skulderleddet, men som i nærmest samtlige tilfeller vil stråle ned på fremre utside av armen. Raske bevegelser vil ofte øke smerter og vedvare en periode etterpå. Pasienten har ofte nattsmerter og vil finne det svært smertefull å ligge på den vonde siden.

Generell aktivitet vil øke smertene til pasienten og smertestillende vil til slutt ha liten eller ingen effekt. Når smertekurven er på sitt maksimale vil ofte smerter stråle ned forbi albuen og helt til tommel. Pasienter vil kunne erfare sterke smerter også når armen holdes i ro. Generel fysioterapi og trening vil kun øke smerter og betennelsen.

Hvordan diagnostiseres frossen skulder?

Første steg er i en grundig sykehistorie. Her vil det komme klart frem om det dreier seg om en traumatisk eller idiopatisk kapsulitt. Deretter følger den objektive undersøkelsen.

I en kapsulitt vil leddet få en begrensning i et spesifikt mønster. Utover rotasjon vil være mest nedsatt og smertefull. Abduksjon vil deretter være noe bedre, men fremdeles svært smertefull og begrenset.

Innover rotasjon vil være den mest frie bevegelsen, selv om denne også vil være redusert og smertefull.

Isometriske tester er svært ofte normale, ettersom senevev ikke påvirker leddet i tilstrekkelig grad for «dra» i den betente kapselen.

Under objektiv undersøkelse vil man alltid sammenligne med den friske armen og man merke en drastisk forskjell i elastisitet og leddspill.

Ultralyd vil ofte kunne gi en ekstra dimensjon og leddbåndet i foran leddkapsel vil ofte være fortykket i forhold til frisk side. Det er også svært vanlig at man kan økt væskemengde rundt bicepssenen på fremre aspekt av skulderen. Dette er fordi en intra-artikulær struktur, og økt væske i leddet, vil benytte seg av tyngdekraften i forhold til posisjon. Dersom det har blitt brudd i beinlinjen vil også ultralyd avdekke dette umiddelbart.

Dette er viktig i forhold tl videre tiltak

MRI vil også kunne avdekke væske i den nedre delen synovial recessen (armhulen).

Forskjellige stadier

Ved traumatisk artritt vil det være smerter etter skaden som blir økende i ca 2 mnd. Bevegelse blir stadig mer innskrenket og vanlig aktivitet opphører.

Smerter vil vedvare på et sterkt nivå. Nattsmerter er nå vanlige.

I den idiopatiske varianten vil smerter starte som en svak verking. Det er vanlig at kun en bevegelse gir symptomer. I den nærmeste tiden som kommer blir dog bevegelsen mer

og mer innskrenket og smertene økende. Det kapsulære mønsteret vil tilslutt avsløre seg. Denne fasen har betydelig varighet enn hos den idiopatiske.

Når smerterfasen begynner å brenne ut, har allerede stivhetsfasen begynt. Dette vil også medføre stram og stiv muskulatur og ofte mangelfull bevegelse av muskelfascia.

Stramhet i nakke og skulderbue kan og så gi symptomer på smerte. Dette byr på utfordringer ettersom muskulatur ikke har blitt brukt normalt på mange mnd.

Den siste fasen er modningen og opptinningsfasen. Her normaliseres muskulatur, bindevev og skulderblad rytme. Denne fasen kan gå langsom, men pasienter har betydelig mindre smerter i denne perioden.

Behandling

Tidlig behandling er nøkkelordet til kapsulitt. Gjennom forskning viser det at injeksjoner av kortison er det beste alternativet for frozen shoulder. Etablerer man diagnosen tidlig i forløpet vil man kunne stoppe av progresjonen før det stivningsfasen starter. Det er da svært viktig at behandler har grundig forståelse og komptanse innenfor feltet av injeksjonsterapi. Studier viser også at det hensiktsmessig med ultralydguided injeksjon ettersom kan forsikre seg om at medikamentet havner på korrekt lokalisajon.

Dersom injeksjonen ikke foretas før avstivningsfasen vil dette fremdeles hjelpe på smerter. Man må ofte beregne flere injeksjoner med noen ukers intervall.

Når smerter er på et minimum kan man begynne med lette kapsulære tøyninger og distraksjoner av leddkapsel. Da stivhet gradvis slipper, vil treningsterapi kunn startes med fokus på normalisering av bevegende og støttende muskulatur.