Fysioterapeut Lars Christian Ossawy

Daglig leder

Lars Christian Ossawy

Lars Christian Ossawy er fysioterapeut og spesialist i klinisk ortopedisk fysioterapi (MPFF). Han har jobbet i privat praksis siden 2006 og med dette skaffet seg en lang og bred kompetanse innenfor behandling og diagnostisering av muskel og skjelettskader. Lars Christian bruker også diagnostisk ultralyd, og er under utdannelse i regi av PFF for å tilskaffe seg spesialist tittel i ultralyddiagnostikk (MPFF). Han tilbyr også trykkbølgebehandling og har brukt dette i daglig praksis siden 2011.

Fra høsten 2016 vil Lars Christian starte på mastergradutdannelse gjennom Middlesex University i England. Dette vil lede til en primærkontakt rolle, som vil kunne sykemelde pasienter og refere til MRI, røntgen og CT.

Lars Christian er også autorisert injeksjonsterapeut og setter ultralydveiledet injeksjoner av kortison, lokal bedøvelse og hyaluronsyre i daglig praksis.

Uteksaminert fra Middlesex University i London.

Klinisk Ortopedisk fysioterapi

Klinisk Ortopedisk fysioterapi er undersøkelses og behandlingsprinsipp baser ut i fra Dr. James Cyriax. Cyriax sin konklusjon var at for mange pasienter ble dårlig eller feildiagnostisert. Ut i fra dette synspunktet dannet Cyriax et diagnosesystem, som skulle gi flest mulig svar til kliniker, og færrest mulig tester for pasienten. Dette gjaldt for muskel og skjelettapparatets lesjoner av ikke kirurgisk karakter. Klinisk ortopedisk fysioterapi sin visjon er å danne et tettere bånd til andre klinikere og leger, hvor et felles språk brukes til pasientens beste. Dette gjenspeiler i samfunnet ellers, hvor kostnaden på muskel og skjelettskader koster enorme summer per annum. Klinisk ortopedisk fysioterapi er en videreutdanning for fysioterapeuter og leger, og tar ca. 4 år å fullføre. 

Klinisk ortopedisk fysioterapi baserer seg på standardiserte tester, som ut i fra forskning er reliable og valide. Dette utføres da etter en grundig sykehistorie hvor ankomst, forverring, bedring og evolusjon av smerter og tilstand har en svært viktig rolle. I mange tilfeller vil en fysioterapeutisk tilnærming av problematikk være fornuftig. Dette varierer fra spesifikk bløtvevsbehandling, mobilisering, leddmanipulasjon, traksjon, trening eller trykkbølgebehandling. I andre tillfeller vil en fysikalske medisinsk tilnærming være et bedre løsning for smerteårsak. Dette kan inkludere injeksjoner av kortikosteroider, lokal anastetikum og hyaluronsyre. Injeksjoner og lokal bedøvelser vil kun injiseres ultralydveiledet av fysioterapeutspesialist eller lege. 

Hos Klinikk Muskel & Skjelett utføres både konservativ fysioterapeutisk behandling og fysikalsk medisinskbehandling.


Pasientinformasjon vedrørende behandling med kortisoninjeksjoner

Hva er kortison og hvordan virker den?

Kortison er et kunstig framstilt hormon som normalt dannes i binyrebarken hos alle. Det er smertedempende, betennelsesdempende og reduserer hevelse.


Mine venner har advart meg mot kortison. De sier at det går aldri ut av kroppen. Er det sant?

Det er noe usikkerhet vedrørende eksakt tidslengde kortison er i kroppen. Kortison gitt som sprøyte har en halveringstid på noen dager, dvs. at etter noen dager er halvparten av kortisonet ute av kroppen. Etter et par uker, er det ikke mer kortison igjen med mindre man har brukt langtids virkende kortison f. eks. Lederspan som kan ta flere uker før det er helt ut av kroppen, trolig opp til 4 uke. Behandlingseffekt kan vare fra 2-4 uker til 4-6 uker avhengig av om man har valgt vanlig kortison (f. eks. Kenacort, Celeston Chronodose) eller langtidsvirkende som Lederspan. Etter denne perioden forventes ikke mer kortison igjen i kroppen.

Hvorfor bør jeg ha kortison sprøyte? Kan jeg si nei til kortisoninjeksjon?

• Kortison gir raskere bedring ved å redusere betennelse og dermed raskere tilbake til normal funksjon. Injeksjonen settes lokalt og har mest lokal effekt og lite effekt på resten av kroppen. 


• Alternativet til kortisoninjeksjon kan være fysioterapi behandling i ulike former.

• Hyaluronsyreinjeksjon kan også brukes i forhold til injeksjonsterapi


• Du kan si nei til kortisoninjeksjon dersom du likevel ikke ønsker injeksjonen. Legen vil respektere din avgjørelse.

Hvilke bivirkning kan man få av kortisoninjeksjoner? Mine venner likte ikke at jeg skulle få kortisoninjeksjoner. De har snakket om stygge bivirkninger av kortison. Stemmer det? 


• Varmefølelse i ansiktet som kan vedvare i 12-36 timer. Dette er den vanligste forbigående bivirkning. Dette kalles flushing på engelsk. En kan føle seg kok varm i kinnene. Det er flere kvinner enn menn som får denne bivirkningen. 


• Av og til kan det komme brunlig misfarging av huden der injeksjon gis. Dette er vanligst ved injeksjoner på utsiden av albuen.

• Noen ganger kan det komme et lite søkk ved injeksjonsstedet som skyldes svinn av fett under huden pga lekking av kortison i fettvevet. Trenger ikke være permanent. 


• Hos noen kvinner før overgangsalder kan det forekomme forbigående menstruasjonsforstyrrelser 


• Hos diabetikere kan blodsukkeret gå opp forbigående og diabetikere bør derfor følge med blodsukkeret sitt med ekstra målinger. 


• Ved samtidig inntak av blodfortynnende medisin kan det lett forekomme blåmerker 


• Infeksjon

• Det er sjelden men alltid mulig å få infeksjon ved en injeksjon selv om man har tatt alle de forhåndsreglene for å unngå infeksjon.

• Derfor hvis det blir hevelse, smerter og varmefølelse (som kan være tegn på akutt lokal infeksjon)somvedvarer i 24 timer må du kontakte lege/legevakten.

• Kan kortison gi beinskjørhet?

• Kortison gitt som sprøyte (10 – 20 mg som er en vanlig dose med sprøyte) 1 – 2 ganger ved senefester og 2-7 ganger ved ikke vektbærende ledd gir ikke beinskjørhet.

• Men kortison tatt i store doser og over lang tid slik det for eksempel brukes etter transplantasjoner kan gi beinskjørhet.

Hvem kan få store bivirkninger av kortison?

• Kortisonsprøyter gitt etter vanlige retningslinjer gir ikke store bivirkninger. Personer som bruker kortison i tablett form i lengre perioder pga. kroniske sykdommer kan gi alvorlige bivirkninger.

• Det er som oftest sammenheng mellom bivirkningsgrad og doser av kortison brukt i tablett form og tidsrom tabletter er brukt. Jo lengre tid kortison brukes jo større bivirkninger.

• Bivirkningene ved lang tids bruk kan være:

• Beinskjørhet, måneansikt, økt buk omfang, strie over buk huden, huden blir papirtynn, hud blødninger, magesår og økt blodtrykk etc.

• En ser ofte disse bivirkninger hos pasienter med kroniske sykdommer som langt kommet astma, nyresykdommer, leddgikt og andre sykdommer som nødvendiggjør bruk av kortison i tablettform for å ha kontroll over sykdommen.

Er det forhold som gjør at en bør unngå kortisoninjeksjon?

⁃ Dersom en har pågående infeksjon i kroppen 


⁃ Har allergi til innholdsstoffene som lokal bedøvelse og/eller kortison 


⁃ Det er planlagt kirurgi på det angitte området snarlig

Hva kan jeg forvente etter kortisoninjeksjon? Blir det smerter etter injeksjonen og hvor lenge vil det være?

⁃ Du bør vente på venteværelset i ca 20 minutter etter injeksjon til observasjon for mulig allergisk reaksjon av medisin/kortison eller bedøvelsesmiddelet. Dette er spesielt viktig dersom du ikke har fått slik injeksjon tidligere. 


• Allergiske reaksjoner på kortison er svært sjeldne, men kan forekomme. 
De fleste kjenner ingen smerter etter kortisoninjeksjoner men det forekommer at enkelte noen ganger kjenne smerter ett par timer etter injeksjonen som kan vedvare i noen timer.

• En har sett dette spesielt ved injeksjoner på utsiden av albu og sjeldnere ved injeksjoner i skulder region. Vanligvis er det kun sårhet i noen timer som går over. Det anbefales å bruke smertestillende medikamenter som f. eks. Paracetamol 1 gram om gangen etter behov.

• 
Effekt av lokalbedøvelsen går ut etter ca. 1/2 times tid, dersom den er brukt. Kortison begynner å virke innen 24-48 timer, men noen ganger kan det ta lengre tid før den virker. Effekten av kortison varer i ca 2-3 uker.
Avhengig hvor injeksjonen er gitt bør det smertefull området avlastes, spesielt dersom det er satt i senefeste. Ved injeksjon i vektbærende ledd prøver man å avlaste mest mulig første uken.

Hvor mange sprøyter kan jeg få?

• Dette er avhengig av hva man behandler. Ved senefestebetennelser eller seneskjedebetennelser er det ofte nok med 1 eller 2 injeksjoner, men ved frossen skulder f. eks. kan man få opptil 6-8 injeksjoner. Dette fordi skulderen er et ikke-vektbærende ledd i motsetning til f. eks. kneledd eller hofteledd hvor man ikke ville ha gitt mer enn to injeksjoner pr. år. Man er redd for skade i leddflater med flere injeksjoner i vektbærende ledd selv om det ikke finnes sikker bevis for det.

Trenger jeg å komme til kontroll?

• Vanligvis kommer du til kontroll 10-14 dager etter injeksjonen men intervallet kan også være kortere, f. eks. ved behandling av frossen skulder Dette kan variere litt avhengig av hva man behandler.

Lars Christian Ossawy

Daglig leder 

Fysioterapeut/Spesialist Klinisk Ortopedisk Fysioterapi

Autorisert Injeksjonsterapeut SOMM Dip

Ultralyd diagnostikk

Klinikk Muskel og Skjelett